Månedens loge
I Drammen har frimureriet en lang og stolt tradisjon først med St. Johanneslogen Oscar t.d.f. Stjerne.Stiftet i 1826, nedlagt i 1836, deretter opphøyet til St. Andreaslogei 1841,og flyttet til Christiania. St. Johanneslogen Gustav t.d.l. Stjerne ble stiftet i 1877 og var lenge alene som den eneste fullverdigeloge i Buskerud.Imidlertid var det fra opprettelsen av logebygget på Gamle Kirkeplass tenkt tanker om en fremtidig St. Andreasloge i Drammen. De originale tegningene til vårt logebygg som ble innviet i 1925, hadde en meget godt kjent Drammensarkitektsatt av plass til enfremtidig St. Andreasloge i kjelleren ved navn St. Halvard. Det skulle gå rundt 80 år før stiftelsen og innvielsen av St. Andreaslogen De fire Roser var et faktum, mer om dette siden.
Landets nest eldste loge, Oscar til de syv Bjerge, feirer i år 150 år som sammenhengende arbeidene St. Johannesloge, kun avbrutt av 2. verdenskrig og Covidpandemien. Og på mange måter er Oscar til de syv Bjerge synonymt med frimureriet på Vestlandet og Bergens Provincialloge. Det var med Oscar det hele startet!
Ja, slik er det mange historier som begynner, så også denne...
Det var i årene omkring 1875 at noen menn satte seg ned, i den hensikt å stifte en frimurerloge. På denne tid var landet preget av sterke nasjonalistiske følelser, og på den politiske arena var man sterkt splittet i synet på hvilken tilknytning Norge skulle ha til Sverige i tiden fremover. Disse strømningene kom også til uttrykk når arbeidet med å stifte den fremtidige logen skulle gjøres. Mennene som satt samlet hadde hørt at enhver frimurerbroder måtte avlegge troskapsløfte til den svenske kongen, og da man ikke ønsket å gjøre dette ville man stifte en frimurerlosje utenfor det svenske systemet. Blant de menn som ønsket å stifte en frimurerlosje sto bokhandler Albert J. Lange sentralt. Hans virke ga tilgang til mye frimurerisk litteratur, og med bakgrunn i dette ble det utarbeidet lover og ritualer.
Helt på slutten av 1800 tallet startet den store utbyggingen av cellulose- og papirfabrikkene ved Sarpsfossen. Blant alle de som slo seg ned i byen på den tiden var også en del frimurere, og tanken om å danne en broderforening ble født. Frimurere i Sarpsborg følte øyensynlig savnet av ikke å kunne delta i mer aktivt frimurerisk arbeide. Det var ikke så enkelt å komme på logemøter i Christiania på den tiden.
