Les mer om hvordan en logekveld foregår her
Vår tids frimureri vokste frem i England og Skottland på 1600-tallet som et etisk-filosofisk system, basert på bygningskunstens symbolikk og historie. Den organisatoriske form ble skapt i 1717 da fire frimurerloger i London slo seg sammen i en Storloge.
Grader
Grunnlaget for vårt frimurersystem er de tre første grader, det som kalles St. Johannesfrimureriet, hvor brødrene blir benevnt som Lærlinger (1. grad), Svenner eller Medbrødre (2. grad) og Mestre (3. grad), etter bygningskunstens system.
Deretter følger St. Andreasfrimureriet som arbeider i 4., 5. og 6. grad.
Siste avdeling er Kapitlet med brødre av 7. til 10. grad. Et fåtall brødre med spesielt ansvar i Ordenen blir benevnt som Riddere og Kommandører med Det Røde Kors (11. grad).
Loger, Broderforeninger og frimurergrupper
I tillegg til landets 91 loger (St. Johannes-, St. Andreas- og Stewardloger), er det er 26 Broderforeninger som arbeider etter de samme retningslinjer som logene, men hvor man ikke kan oppta nye medlemmer. Man har også frimurergrupper der man fordyper seg i frimureriske emner i mer uformelle møter uten større rituale.
Norge er delt i fire områder med hver sin Provincialloge. Disse har lokale loger av ulike nivåer underlagt seg administrativt og rituelt.
